Budor – Målia
Lengde: 6 km, en veg
Adkomst: Budor Gjestegård
Turen følger Rondanestien vestover sætervollen på Budor og opp skitrekket i Svaenlia. Fra toppen løper stien sammen med den gamle sætervegen fra bygda om Gryllingsætra til Målia (se rute 10).
Målia ble trolig ryddet og tatt i bruk som sæter på 1100/1200-tallet. Det er følgelig er gammel og ærverdig sæterveg vi nå følger. Vi kan se at stien mange steder tråkket godt ned i terrenget.
Ved stikrysset i nordhellinga av Svaenlia kan vi ta av østover mot Bjørkvolla og Nordhue (se rute 3).
Vestover kan vi gå ned Furadalen, hvor den nyutsprungne Fura danner en stor dam der stien passerer – og opp igjen mot Gråberget med nytt stidele, hvor vi kan gå inn på stinettet i Vang mot Stensætra og Krakholen eller mot Hestfjellet, Kollmyrkampen og Stenfjellet. Tverrforbindelser mellom disse stiene gir mulighet for fine rundturer i litt mer kupert terreng.
Tilbake ved stikrysset Svaenlia fortsetter vi videre rett fram mot Målia. Etter at terrenget flater ut har vi snart en oppreist merkestein med årstallet 1854 innmeislet. Senere er 1962 tilføyd. Det er en såkalt ”korterstein” eller kvarterstein, som anga avstander langs sætervegen. Like etterpå ser vi rester av ei gammel kavlebru over myra. Det påstås at rett i nærheten skal det finnes en minnestein over en person som en gang frøs i hjel på vei til sætra.
Omtrent et kvarters gange lenger nord finner vi noen innhogde bokstaver i en jordfast, flat stein midt i stien. Her kan tydelig leses ”MISK ELDD 1891” – det skal være ei budeie på Målia som har hogget inn sine initialer.
Terrenget er hele vegen åpent med småvokst, glissen fjellgran. Like før Målia blir jordsmonnet frodigere og skogen mer høyreist. Bilvegen følges over sætervollen. Samme veg kan benyttes tilbake, eller bilvegen kan følges om Ruskåsen til Budor.
Budor – Svaen – Bjørkvolla
Lengde: 6,5 km
Adkomst: Budor Gjestegård
Turen følger samme trasé som rute 2 fra Budor opp til Svaen og ned mot stikrysset nord i Svaenlia.
På toppen av Svaen (758 moh) er det vidstrakt utsikt i alle retninger. HHT har plassert en ”fjellviser” på toppunktet. Denne viser navn, avstand og høyde på fjelltopper i horisonten. Buskfurua på Svaen ble plantet av Løiten Ungdomsforening rundt 1920. Det var et forsøk på å skogkle fjellet – ei oppgave ungdomsforeningene landet rundt hadde satt seg som mål.
Fra stikrysset nord i Svaenlia forlater vi Rondanestien og går østover i retning Bjørkvolla, Øisætra og Nordhue. Skiløypene mot Målia krysses. Ved Vesle-Svaen er det tilrettelagt en rasteplass. Myrstrekningen mot Bjørkvolla er klopplagt. Bjørkvolla var tidligere ei fellessæter, som ble drevet av flere garder sammen. Bekken som renner over sætervollen er hovedtilførselen til Svaen-Øksna, som renner sammen med Nordhue-Øksna ved Øisætra.
Fra avkjørselen til Bjørkvolla følges Målivegen tilbake til Budor.
Savalsæterhøgda-Klekkefjellet
Lengde: 7 km (fra Savalsætra)
Adkomst: Savalsætra, Budor, Storholtet, Øisætra, Værelsvolla
Savalsæterhøgda og Klekkefjellet utgjør Hedmarksviddas sydøstre hjørne. Landskapet preges av glissen fjellfuruskog, og stiene smyger seg mellom store, relativt åpne myrer. Klekkefjellet naturreservat (barskogvern) utgjør en stor del av dette området.
Turen kan starte flere steder, men vi tar utgangspunkt i parkeringsplassen på Savalsætra. Her har HHT satt opp ei informasjonstavle om kulturstien som er anlagt innover mot Storholtet. Det er flere interessante kulturminner langs den gamle sætervegen over Savalsæterhøgda.
Fra Savalsætra følges Rondanestien opp gjennom den øverste delen av den frodige granskogen som strekker seg oppover fra jordbruksbygdene. Etter kort tid avløses grana av idyllisk fjellfuruskog og landskapet åpner seg opp. Ved en gammel kavlebru er det tilrettelagt en rasteplass på en liten høyde med fin utsikt over det rolige landskapet. Litt lenger nord, ved en forgreining av Storholtbekken, har HHT oppført en gapahuk.
Ved stikrysset sør for Storholtet sæter svinger vi vestover i retning Budor. Etter 1 km kommer vi til Øisæterstien, også det en gammel sæterveg. Rondanestien fortsetter her nordvestover mot Klekkefjellet og Budor (se rute 9 og 10).
Vi tar av fra Rondanestien og følger Øisæterstien mot syd. Stien er tråkket godt ned i terrenget etter mange hundre års bruk, likevel er den grodd mye igjen nå. Området preges av vide myrer, men det er imponerende å registrere hvor fint stien følger de tørre rabbene i landskapet. Flere steder ser vi spor etter tidligere tiders arbeid for å bedre framkommeligheten langs sætervegen – dreneringsgrøfter, gjengrodde kavlebruer og utgraving av skrånende terreng.
Etter hvert begynner terrenget å helle utover og mer høyreist blandingsskog tar over igjen. På venstre hånd sildrer Fjellbekken, som krysses ved Fjellbekkvadet. I stikrysset umiddelbart etterpå tar stien tilbake til Savalsætra av mot øst.
Korpreiret rundt
Lengde: 6 km
Adkomst: Korperud, avkjørsel fra østre fjellveg ved Storholtet
Korpreiret er en 3 km lang canyon i Øksnas dalføre fra Korperud og sydøstover. Dette er avgjort noe av den villeste naturen vi kan oppleve på Hedmarksvidda. Korpreiret ble dannet under isavsmeltningen for 10 000 år siden, ved sprengning i sprekker og svakhetssoner i fjellet, som består av sparagmitt.
En rundtur foreslås fra Korperud langs elva nedover til terrenget flater ut før en møter sæter-/skogsbilveg mot Grasrud. Det er ikke merket sti (se kart), men det går tydelige tråkk på begge sider av elva. Elva krysses lett ved normal vannføring, men vannstanden øker raskt ved nedbør.
Strekningen har 2 fossefall. Det øverste er ca. 300 meter nedenfor Korperud, det nederste drøyt 1 km sør for Korperud, ved kommunegrensa mot Elverum. På disse stedene finner vi også den mest dramatiske naturen. Ved den øverste fossen er fjellsidene loddrette med ca. 40 meters fall ned i elva. Her er tilgjengeligheten og utsikten svært god på begge sider av elva.
Det nederste fallet består egentlig av 3 mindre fosser. Her er dalen typisk V-formet og trangere. Dalsidene er høyere og mer skogbevokst, spesielt på nordsiden. Den beste utsikten er på sydsida av elva. Terrenget skrår en del ned til stupet rett over fossene. Det er enkelt å ta seg ned til elva nedenfor fossene fra begge sider. På nordsida kan vi komme ned til stupet rett over fossene. Fra sørsida er det mulig å gå ned til elva oppstrøms øverste fossen. De trange fjellveggene som omslutter fossen er et særegent syn på våre kanter.
Nedenfor begge fallene er det store, dype dammer hvor man kan bade. Øksna har for øvrig mange slike kulper i den øvre, stilleflytende delen. Elva er har en svært behagelig badetemperatur sommerstid.
Ved lav vannføring anbefales også å legge turen nede i elvefaret, der dette er mulig. Flere steder sees jettegryter, runde hull i berget hvor is og stein har gravd.
Øisætra-Nordhue-Øksndalen
Lengde: 10 km.
Turen Øisætra-Nordhue (parallelle traséer mot toppen) er 7,5 km.
Adkomst/start: Øisætra eller Størigarden
Med Øisætra som utgangspunkt har vi 2 turalternativer østover, foruten ruta sydover mot Korperud. En lang runde over Nordhue og ned til Øksna øst for Størigarden, og en kortere tur til Nordhue, hvor det er 2 parallelle ruter mot toppen.
Stien tar av fra bilvegen øst for Øksnbrua på Nordhuevegen ved en liten parkeringsplass i retning treningsfeltet for Hedmark og Oppland fuglehundklubb. Etter stikrysset mot Korperud/Korpreiret er landskapet nokså flatt med fjellfuruskog fram mot Kjølstadkoia, som står åpen.
Her dreier stien mot nord og oppover Nordhuelia til et stikryss med to traséer mot toppen – langs grensegata mot Elverum i retning toppen, hvor siste strekningen følger Helge Væringsåsens veg til speiderhytta på toppen, ”Borgen” – eller skiløypetraséen lenger vest, som går på tørrere mark og i et mer spennende og variert fjellskogterreng. Toppen av Nordhue (767 moh) har storslått utsikt, herfra sees både Mjøsa og Glomma. Den nesten 200 meter høye radio- og TV-masta ble oppført på 1950-tallet.
Etter toppen fortsetter stien videre nord/vestover og ned til bilvegen ved Storsvingen. Vegen følges et par hundre meter før vi tar av til høyre nedover lia. Vegen til Yksensjøen krysses ved tomta etter Veltkoia. Øksna krysses på klopp. Like etter følger kryss med sti til Størigarden, Løtens største sætergrend, og videre langs Bubekken til Vegenden med stidele til Gjetholen eller bilvegen til Budor eller Målia.
Vi følger stien sydover langs Øksna tilbake til Øisætra. Øksna er stilleflytende og idyllisk på denne strekningen, med flere kulper som kan friste med et bad. Stien går vekselsvis gjennom granskog og mer åpne partier. Fra Kjørkoia følges bilveg 400 meter, før en bryter av og følger elva videre ned langs sætervollene og til brua ved Nordhuevegen.
Vegenden-Hemberget-Målia
Lengde: 7 km
Adkomst/start: Vegenden ved Måliavegen, alt. start fra Målia
Vegenden har navn etter stedet fjellvegen sluttet da den ble bygget i 1880. Her lå det en stor koloni med multesankere i enkle hytter kledd med tjærepapp på 1930/40-tallet. Multa ble kjøpt opp og fraktet til Oslo med lastebiler, dette utgjorde ei kjærkommen inntekt for mange løtensokninger.
Stien nordover mot Hemberget er den gamle sætervegen til Gjetholen, som ble ryddet som sæter rundt 1500. Dette er en godt bevart sti som følger terrenget fint. Vi ser flere steder gamle røyser, der de vegfarende kastet på en sten når de passerte.
Ved Hemberget tar vi av vestover langs Rondanestien over Knettkjølen mot Målia, en relativt nymerket trasé. Utsikten åpner seg vestover når vi kommer opp stigningen til Flintholen, en østlig utløper av Målifjellet.
Fra Målia Turisthytte (med HHTs ubetjente hytte, låst med DNT-nøkkel) følger vi skiløypa til toppen – Varden, som den fortsatt kalles. Her har HHT montert en ”fjellviser”. Den T-merkede stien ned til bilvegen er de siste restene av den gamle sætervegen fra Vegenden. Følg bilvegen tilbake til utgangspunktet gjennom småvokst fjellskog.
Gjetholen (Gitvola)-Killingkjølen-Synsåsen-Snippkoia
Lengde: 10 km. Runden Gjetholen-Snippkoia er 4,5 km
Adkomst: Gjetholen (Gitvola) sæter
Dette er en flott tur med flere spesielle og varierte naturelementer som kan påkalle villmarksfølelsene! Følg skiltet ”Målia over Ulvhaugene” i sydkant av grustaket på Gjetholen. Den første strekningen går sydover gjennom frodig og høyreist fjellgranskog. Vi kommer snart inn i Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat. De østre delene av dette store myrområdet kalles Killingkjølen. Stien følger hele vegen en lang eskerrygg og går i hovedsak på tørr mark. Underveis krysses flere av Øksnas tilløpsbekker.
Stien svinger brått vestover ved Ingeborgvolla, hvor det ligger ei gammel, forfallen ljørkoie på et bekkenes 200 meter syd for stien. Et særegent landskapsinnslag i dette stillferdige villmarksområdet er et sammenhengende nettverk av eskere, Ulvhaugene. Disse ryggene utgjør til sammen flere kilometer. De ble dannet av løsavsetninger fra smelteelver ved slutten av siste istid. Stien følger Ulvhaugene fram til stikryss mot Målia.
Ulvhaugene og stien mot Målia fortsetter sydover tvers over Killingkjølen, høyt hevet over terrenget rundt. Dette er verdt en avstikker, om våren er det et yrende fugleliv rundt de mange små tjernene, bl.a hekkende traner.
Vi fortsetter nordover mot Synsåsen. Terrenget stiger jevnt gjennom åpen fjellskog. Stien følger det meste av vegen oppover en fin hardbakkerygg med åpne myrstrenger på begge sider. Synsåsen består av 5 topper på rundt 800 moh, som på avstand kan minne om fingerknoker. Den midtre av disse krysses av kommunegrensa. Herfra er det vidstrakt utsikt mot syd, vest og nord. Fra stikrysset fortsetter turen vår østover ned lia til Jernåa og videre mot Snippkoia, ei åpen allmenningskoie som disponeres av HHT.
Fra Snippkoia er det 2 alternative ruter tilbake til utganspunktet. Disse 2 rutene utgjør en flott og familievennlig tur på 4,5 km, med utgangspunkt fra Gjetholen sæter.
Vi kan følge Brennsæterstien på vestsiden av berget fordi de 2 kjente og myteomspunnede konglomeratene Veslegråen og Thorshovgråen. Disse har forbindelser til heksesabbatene som i følge folketroen ble knyttet til Gjetholen på 1600-tallet.
Fra Snippkoia kan vi også følge Rondanestien over toppen på Gjetholen (852 moh). Dette er det høyeste punktet på søndre Hedmarksvidda, og var det påståtte møtestedet for heksene på merkedager som Valborgsmesse og St. Hansaften, foruten på torsdager. Ned mot sætervollen passeres grovvokst, urskoglignende granskog, som kan sette fantasien i sving. Skogen her er administrativt fredet av Løiten Almenning.
Budor-Korperud-Øisætra-Målivegen
Lengde: 14,5 km
Adkomst: Budor, samt flere andre mulige startpunkter
Følg Rondanestien østover fra Budor gjennom Koiedalen og inn i Klekkefjellet naturreservat. Dette er et flott turområde sommer som vinter med glissen, praktfull fjellfuruskog. Det er fin utsikt fra Klekkefjellet (675 moh) spesielt mot Hedmarken og Mjøsa i syd.
Stien er lagt rundt store myrområder på Savalsæterkjølen. Snart krysser vi den gamle sætervegen fra bygda til Øisætra (se også rute 4).
Et kortere alternativ av turen er å følge denne stien nordover til Øisætra og inn på bilvegen. Ta inn på stien som går vestover mot Målivegen/Bjørkvolla på andre sida av brua over Svaen-Øksna.
Vi fortsetter turen sydover 200 meter, der Rondanestien tar av fra Øisætervegen videre mot Storholtet. Følg bilvegen 1 km til Korperud. Er været fint kan det passe med et bad i Øksna her.
Stien videre til Øisætra fortsetter på andre sida av brua, først langs elvebrinken, senere i vakkert, småkupert terreng. Før vi kommer inn på stien fra Nordhue (rute 6), passeres treningssenteret til fuglehundklubben.
Nordhuevegen følges sydover 300 meter over brua. Stien går langs vestbredden av Øksna 400 meter til stikrysset. Bryt av vestover over sætervollen, som er særlig idyllisk på våren og forsommeren.
Bilvegene til Størigarden og den nye vegen til Målia krysses. Sætervollen Veslegardsholtet passeres øverst i lia, herfra følges bilveg til Målivegen og langs denne tilbake til Budor.
Budor-Gryllingsætra-Fjellbekkvadet-Klekkefjellet
Lengde: 13,5 km
Adkomst: Budor, evt. skistadion ved Gryllingsætra
Rondanestien følges oppover sætervollen til toppen av Svaen. Stopp opp litt og nyt utsikten! Bryt av sydover mot Gryllingsætra. Nedover gjennom hyttefeltet og Svaenlia har vi kommet inn på en gammel ferdselsveg som kanskje er 1000 år gammel eller mer. Dette var også sætervegen til Budor og sætrene lenger inn.
Ved skistadion nord for Gryllingsætra krysses bilvegen, med stikryss til Mattisrud, Ålsætra og Bårdsætra. Like etterpå passeres Bjønnbekken, som renner forbi Budor og samløper med Fura litt nedenfor. Stien fortsetter opp lia gjennom vekslende skog, til vi støter på en særpreget, frittliggende stenblokk i den åpne furuskogen.
Fra den tidligere allmenningskoia Værelsvolla følges bilvegen 1 km, før vi krysser Fjellbekken og kommer inn på den gamle sætervegen fra bygda til Øisætra. Denne følges nordover forbi Fjellbekkvadet og opp på Savalsæterkjølen og inn på Rondanestien mot Klekkefjellet og Budor (se rute 4 og 9).